Mens bombene faller: analyser af "den første tsjetjenske krig"

Fowkes, Ben (ed.): The Permanent Crisis. Essays on Russo-Chechen Relations. St. Martin’s Press, New York, 1998. ISBN 0-312-21127-9. 188 pp.

Når krig igjen herjer i Tsjetsjenia, er betydningen av å forstå dynamikken i krigen 1994-96 spesielt presserende. Russia and Chechnia er et bidrag som kan hjelpe til dette. I sin introduksjon til boken gir redaktøren, Ben Fowkes, en kompakt og nyttig sosial og historisk bakgrunn om det tsjetsjenske folket. Dette kapitlet etterfølges av to inngående historiske essays: Bülent Gökay skriver om den langvarige debatten i Sovjetunionen og Russland mellom ulike perspektiver på Sjeikh Sjamil, som ledet motstanden mot den russiske ekspansjonen inn i Nord-Kaukasus på 1800-tallet.William Flemming diskuterer deportasjonen av det tsjetsjenske og det ingusjetiske folk under Annen verdenskrig. Boken avsluttes med en kronologi over russisk-tsjetsjenske relasjoner 1989-1996, samlet av Pontus Sirén og Ben Fowkes.  Mest plass er imidlertid satt av til en detaljert historie over krigen, fra den russiske invasjonen i desember 1994, fortalt av Pontus Sirén. Hans beretning er nøktern, men bringer strengt tatt ikke inn mye nytt i forhold til allerede eksisterende skildringer. Den største svakheten ved dette kapitlet – og dette er en monomental svakhet ved en bok som publiseres god tid etter at krigen er over – er imidlertid det at kapitlet av praktiske årsaker (i f.t. det opprinnelige forskningsprosjektet), fokuserer bare på krigens første få måneder.  I det store og hele gir denne boken et inntrykk av manglende balanse. Det er stor ulikhet i bidragenes lengde, og tematisk virker samlingen noe tilfeldig. Gitt at boken publiseres to år etter at krigen var over, må vi kunne forvente mer av en bok av dette formatet. 

Dunlop, John B., 1998: Russia Confronts Chechnya. Roots of a Separatist Conflict. Cambridge: Cambridge University Press. 234 pp.

John B. Dunlop, en ledende ekspert på russisk politikk kjent bl.a. for boken The Rise of Russia and the Fall of the Soviet Union (1993), og for en rekke innsiktsfulle arbeider om russisk nasjonalisme, gir oss i denne boken bakgrunnen til den russiske invasjonen i Tsjetsjenia i desember 1994. Russia Confronts Chechnya er den hittil mest dyptpløyende boken om dette temaet som er publisert på engelsk. Dunlop har gjort bruk av et rikt utvalg av kilder, russiske og vestlige. Enkelte vil kanskje påpeke at det ligger en fare i å basere seg i betydelig grad på russiske kilder, og ikke balansere disse mot tsjetsjenske kilder. Dette problemet bør imidlertid ikke overdrives; ingen »offisiell versjon« av konflikten klarte å dominere mediedekningen av denne krigen – i motsetning til hva som er tilfelle under dagens krig. Dunlop har beskjedne ambisjoner med boken. Han beskriver den som et essay i samtidshistorie, og ønsker at flere spesialister etter hvert vil gå grundigere inn på årsakene til krigen. Det vil da også være overraskende hvis det ikke i årene som kommer vil bli skrevet omfattende historiske verker om dette temaet. Den tsjetsjenske kulturen, som det knapt har eksistert akademiske arbeider om på vestlige språk, har trådt fram som et særdeles fascinerende tema; et sjeldent tilfelle av hva Dunlop, med Sergej Arutynovs ord, beskriver som et »militært demokrati«. Allerede fyller imidlertid Russia Confronts Chechnya – som vil bli etterfulgt av en bok om selve krigen – et åpenbart hull i litteraturen om krigen som endte først i august 1996. Boken beskriver utviklingen fram til desember 1994, og presenterer forholdsvis klare konklusjoner om årsakene til at krigen brøt ut. Dunlop er tilbøyelig til å dele oppfatningen til de russiske ekspertene som holder fast på at det fantes alternativer til krig selv sent i 1994; en autonomi-modell lik den som ble forhandlet fram med Tatarstan tidligere samme år var en reell mulighet.

Gall, Carlotta, and Thomas de Waal, 1998: Chechnya. Calamity in the Caucasus. New York: New York University Press. 416 pp. (Også   publisert i Storbritannia med tittelen Chechnya: A Small, Victorious War)

To år etter at krigen i Tsjetsjenia endte, avleverte Gall og de Waal den første grundige skildringen av krigen tilgjengelig på engelsk. Boken er basert på forfatternes omfattende dekning av krigen som journalister i avisen Moscow Times.Chechnya er framfor alt et grundig journalistisk arbeide.Boken forteller, med presisjon og edruelighet, historien om denne tragiske krigen, hvor det totale antallet drepte i dag typisk anslås til 90.000. Skildringen begynner Nyttårsaften 1994, tre uker etter at invasjonen tok til. Denne dagen begynner et omfattende angrep på Groznyj. Dermed blir det også snart synlig en serie av forhold som vil prege krigens videre gang: de føderale styrkene dårlige trening og lave moral, den føderale kommandoens fullstendig feilkalkulerte taktikk, og trekk ved tsjetsjenernes kultur som ville bidra til deres endelige seier   måneder senere. Og, framfor alt, den ignoranse og arroganse som fikk Kreml til å sette i gang krigen og holde den gående. Senere i boken ser forfatterne tilbake for å beskrive tsjetsjenske tradisjoner, og framgangen til separatistlederen, general Djokhar Dudajev. Beretningen ender i august 1996, da Aleksandr Lebed forhandler fram freden som holdt til sist sommer. Selv om Gall og de Waal ikke uttrykker noen spesiell sympati med Dudajev – hans regime beskrives som »svært utiltalende« – konkluderer de med at »den større spilleren må ta det meste av ansvaret«, og de viser til dokumentasjon som utpeker president Boris Jeltsin som den som »personlig og hensynsløst« bestemte seg for å beordre en militær aksjon mot Tsjetsjenia. Gall and de Waal forteller nødvendigvis også underveis historien om »den giftige blandingen av intriger, korrupsjon og improvisasjon« som utgjør russisk politikk i dag. Chechnya ligger det imponerende research, og boken baserer seg i stor grad på forfatterenes egne intervjuer med sentrale aktører.

Lieven, Anatol, 1998: Chechnya. Tombstone of Russian Power. New Haven and London: Yale University Press.

Anatol Lieven, en journalist som dekket det tidligere Sovjetunionen for The Times i 1990-96, ble prisbelønnet av britiske Press Association for sin dekning av krigen i Tsjetsjenia. Denne boken fortjener like så mye heder som forfatterens nyhetsreportasjer. Chechnyaer en ytterst rik bok; i virkeligheten utgjøres den av tre seksjoner som hver kunne stått for seg selv:Første del er forfatterens skildring av hvordan han selv opplevde krigen. Dens uventede men samtidig presise beskrivelse av individer (»Dudayev had the cat’s neatness and physical poise ... so much I remember him as having had pointed ears, though this was in fact not the case«), fortellingens drama, og forfatterens øyenvitneskildringer skaper en seksjon som utmerker seg spesielt i en bok med betydelige litterære kvaliteter. I bokens andre del ser Lieven krigen i en bredere samfunnsmessig sammenheng, i et forsøk på å fastslå årsakene til Russlands nederlag. Hans analyse er engasjerende og overbevisende når han forholder seg til, blant annet, privatiseringen i Russland, det sivile samfunn, demografisk utvikling, og forholdene internt i landets væpnede styrker. I del tre gir Lieven oss en grundig innføring i tsjetsjensk kultur, med sikte på å forklare seieren over den langt sterkere motstanderen. Ved å trekke veksler på et bredt tilfang av historiske verker og teoretiske studier av nasjonalisme, gir Lieven et meget verdifullt bidrag til litteraturen om Tsjetsjenia og tsjetsjenerne. Lieven selv poengterer at boken har en slagside mot det han ser på som misforståtte vestlige perspektiver på Russland – »paranoide« perspektiver som overdriver historiske kontinuiteter, såvel som de overdrevent optimistiske, som ikke vil tillegge spesifikke historiske og kulturelle trekk noen relevans overhodet. Men framfor alt er boken hederlig og sympatisk – overfor forfatterens kolleger, og overfor det russiske og det tsjetsjenske folk.