Oljeøkonomi og politisk risiko i Kaukasus og Sentral-Asia

av Øystein Noreng, professor i Petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen i Oslo © forfatteren 2001.

Foredrag holdt i Dansk Selskab for Kaukasusforskning & Dansk Udenrigspolitisk Institut, København, 9. januar 2001.

                      Indhold:

1.         Områdets potensial for olje og gass

2.         Transportproblemene

3.         Den strategiske betydning

4.         Den politiske ustabilitet

5.         Kaukasus som bro eller propp for Sentral-Asia

6.         Stormaktenes interesser

7.         USAs oljestrategi

8.         Russlands betydning

9.         Irans rolle

10.   Økonomisk og politisk risiko

Områdets potensial for olje og gass 

·       Ved utgangen av 1999 var de påviste oljereservene i  Aserbajdsjan, Kasakhstan, Turkmenistan og Usbekistan ca. 2,3 milliarder tonn, eller 1,5 prosent av verdens samlede reserver. De samme landenes påviste reserver av gass var 7 420 000 milliarder kubikkmeter, eller 5 prosent av tallet for verden.

·        Anslagene er forsiktige, leting med moderne metoder vil kunne føre til en betydelig oppjustering av reservene av olje og gass, med lave utvinningskostnader.

·       Potensielt store olje- og gassreserver i land som har et desperat behov for inntekter, investeringer og handel.

·       Internasjonal oljeindustri har en gunstig forhandlingsposisjon. Utbyggingen av olje- og gassindustrien kan hjelpe de nye landene til å befeste selvstendigheten.

·       Forutsetningen for utnyttelsen av oljen og gassen i Kaspihavet og Sentral-Asia er tilgang på risikokapital og moderne i teknologi.

·       Ressursene kan utnyttes med deltakelse av vestlig oljeindustri. Dette krever igjen lønnsomhet i prosjektene, oppjustert for politisk risiko.

Ressurser olje og gass 1999

Transportproblemene

• Lønnsomheten i nye olje- og gassprosjekter i hele området er betinget av robuste og rimelige transportløsninger. Fordi Kaspihavet ikke er forbundet med verdenshavene, må oljen fraktes med rørledninger.
• Valget står mellom Iran, Russland og Tyrkia. Samtlige prosjekter for rørledninger for å frakte olje og gass fra området er politisk problematiske, ved siden av å være kostbare.
• Den billigste løsningen er å frakte oljen og gassen gjennom Russland, ved eksisterende og nye rørledninger. Enhver transitt gjennom Russland gir landet også kontroll over oljen og gassen fra den kaspiske region og Sentral-Asia og knytter de nye statene til Russland igjen. Markedet vil være Europa.
• Den nest billigste løsningen er å frakte oljen og kanskje gassen gjennom Iran. I første omgang kunne olje fra Aserbajdsjan selges i Nord-Iran mens landet fikk inntekter fra en utvidet eksport av olje fra Sørvest-Iran. På et senere tidspunkt, med økende volum, kunne en ny oljeledning legges gjennom Iran. Markedet vil være Asia.
• Den mest kostbare løsningen er rørledninger gjennom Tyrkia, først og en nesten 1800 kilometer oljeledning fra Baku til Ceyhan, kostnadsberegnet til $ 2,4–2,8 milliarder for en kapasitet på 50 mill. tonn olje på årsbasis. Markedet vil være Middelhavet.

Kaukasus’ og Sentral-Asias strategiske betydning

• Store reserver av olje og gass
• Transport vanskelig, unntatt til Russland

• Rørledninger er storpolitikk
• Kritisk valg: Iran, Russland eller Tyrkia

• Kontrollen over kaspisk og sentralasiatisk olje og gass er et element i kontrollen over Eurasia
• For stormaktene: like viktig å hindre andre som å sikre egne interesser.

Kaukasus som bro eller propp for Sentral-Asia 

• Kritisk faktor: fravær av felles grense mellom Aserbaidsjan og Tyrkia
• Aserbaidsjan er geografisk og politisk isolert
• Georgia er det svake mellomledd
• Ledninger gjennom Georgia er sårbare
• Armenia er støttespiller for Russland og Iran
• USA har interesse av å bruke Kaukasus som bro til Sentral-Asia
• Russland har interesse av å bruke Kaukasus som propp.

Den politiske utvikling i Kaukasus og Sentral-Asia

• Økonomisk og sosial forverring
• Politisk ustabilitet eller despoti
• Potensielt ustabile regimer og sårbare statsdannelser
• Aserbaidsjan: diktatur, konflikt med Armenia, indre uro
• Kasakhstan: diktatur, etniske spenninger mellom russere og kasakher
• Turkmenistan: hardt diktatur
• Usbekistan: diktatur, sosial uro og våknende islamisme
• Georgia: ustabilt demokrati, regionale og etniske konflikter
• Nære forbindelser mellom nye regimer og USA
• Andre interessenter: China, Iran og Russland.

Stormaktsspillet

• USAs interesse: kaspisk olje og turkmensk gass til Tyrkia
• Chinas interesse: kaspisk olje til Golfen
• Irans interesse: transitt for kaspisk olje, egen gasseksport
• Russlands interesse: kontroll av kaspisk olje og gass
• Saudi-Arabias, Iraks og Irans interesse: hindre transitt gjennom Tyrkia, utsette prosjektene.

USAs oljestrategi

• Som verdens for tiden eneste supermakt har USA verdensomspennende interesser.
• Som verdens ledende oljeimportør og som hjemland for størstedelen av verdens oljeindustri har USA en interesse av å delta i alle viktige oljeprovinser og helst utøve en viss kontroll.
• USA har i 1990-årene spilt en aktiv politisk rolle i Kaukasus og Sentral-Asia. USA har en interesse av at kaspisk og sentralasiatisk olje kommer til verdensmarkedet og at amerikanske oljeselskap får investeringsmuligheter. Dette er bakgrunnen for at USA skaffer seg et økonomisk og politisk fotfeste i Aserbaidsjan og Sentral-Asia.
• Hittil har et viktig mål for amerikansk politikk vært å hindre at oljen fra de nye landende blir eksportert gjennom Iran. Siden den kalde krigens slutt har USA ansett Iran for en hovedfiende.
• Tyrkia er USAs tradisjonelle støttespiller i området. Golfkrigen har styrket Tyrkia militært og politisk.
• Spørsmålet er om regjeringen Bush vil fortsette den aktive politikk overfor Kaukasus og Sentral-Asia eller satse på bedre forhold til Iran og Russland.

Russlands betydning

• Russland representerer den viktigste konkurrent til USA i regionen.
• Historisk dreier det seg om områder som har vært under russisk eller sovjetisk kontroll i opptil 200 år, som tilfellet er med Georgia.
• Russlands interesse er nå å styrke det økonomiske samkvem med de nye statene, for å legge et grunnlag for etter hvert nærmere politiske forbindelser
• Russlands politiske interesse overfor oljen og gassen fra Aserbaidsjan og Sentral-Asia synes først og fremst å være å hindre at andre makter får kontrollen. Dette innebærer ikke at vestlige investorer utelukkes så lenge russiske interesser har en andel.
• Russland har også vist seg i stand til å skape uro i Georgia. I dette perspektiv har kontrollen over Tsjetsjenia politisk betydning.

·         Spørsmålet er hvilke maktmidler Russland disponerer for å hindre eller ramme en eventuell transitt av olje og gass gjennom Georgia og Tyrkia. Russlands nære forhold til Armenia er viktig i denne sammenheng, men er ikke det eneste maktmiddelet.

Irans rolle

• Iran har interesser i den kaspiske region og Sentral-Asia som er i umiddelbar konkurranse med USA.
• Iran har behov for større handel og for inntekter ved transitt av olje og gass. Politisk har Iran interesse av nærmere forbindelser og å unngå at andre makter befester posisjoner i området. Med transitt av olje og gass og utvidet handel vil Iran kunne bli en regional makt.
• Sentral-Asia representerer også et potensielt marked for iranske varer. Transitt av olje vil også styrke Irans posisjon i Golfen og dermed overfor arvefienden Irak, samt overfor Kuwait og Saudi-Arabia.
• På bakgrunn av Irans anstrengte forhold til USA har landet en klar interesse av at USA får minst mulig innflytelse i regionen.

Økonomisk og politisk risiko

• Leting etter olje og gass i Kaukasus og Sentral-Asia vil kunne gi store funn av olje og gass, men utnyttelsen forutsetter en robust transportløsning
• Rørledningen Baku-Ceyhan krever trolig en oljepris på $20-25/fat
• Internasjonal oljeindustri er lite villig til å ta risikoen alene, vestlige banker nøler også med å finansiere prosjektet
• Prosjektet har vært kjørt frem av USA under regjeringen Clinton.
• Det er usikkert i hvilken utstrekning USA under regjeringen Bush vil prioritere Kaukasus og Sentral-Asia like høyt
• Et bedre forhold mellom USA og Iran og/eller Russland vil kunne gjøre ledningen Baku-Ceyhan overflødig
• Stor risiko for politisk ustabilitet som vil svekke oljeinvestorers interesse